Søk

Det man ikke ser

Det er alltid godt med litt annerkjennelse for det man bruker så enormt mye tid på, og som er en lidenskap plantet langt inn i margen. Enten det er noen gode ord fra fornøyde kunder, at noen spør om tips og råd til turer og fotografering, eller slik som nå, priser i Norges største konkurranse for yrkesutøvende fotografer. Men det man ikke ser er så mye. Det er jo disse tingene som gjør at jeg elsker dette. Jeg har allerede vunnet i livet.


"Thunder" Hederlig omtale


Ja, selvfølgelig er det godt. Men det beste av alt er det å være på tur med kameraet. Ingen konkurranse kan slå følelsen av å få - Det perfekte lyset. Tordenvær. Stjerneklart. Storm.

Ja, jeg kunne fortsatt i det uendelige. Det er en lidenskap det er vanskelig å forklare. Man glemmer tid og sted. Det er hjertet som styrer. Her skal jeg ikke være god og flink, og det er det som er forskjell på å fotografere natur og mennesker! Selv om jeg liker begge deler, så er følelsen av å skulle bare være i lag med naturen så god. Det er mitt pusterom!


Det er første gang jeg har sendt inn 3 naturbilder og 1 nyfødtbilde til Landskonkurransen i Norges Fotografforbund. Det resulterte i 4 Hederlig omtaler, av 4 mulige.

Det gjør en stolt! Men jeg skulle ønske at alt bak bildene syntes. Timene man går. All ventingen på riktig lys. Det er det samme med kundebilder. All tiden man bruker på å forberede seg, finne steder, finne lyset, glede seg - grue seg. Går alt bra denne gangen også? Fungerer utstyret som det skal? Er jeg god nok? Klarer jeg få disse til å slappe av foran kameraet også? Blir de fornøyd med meg som fotograf? Det er mange spørsmål man kan stille seg før man møter kundene sine - brudeparet, barna eller ferske foreldre. Det ligger mye bak et bilde.


Et bilde blir til. Et heidundrende tordenvær lå over Sognefjellet i fire timer da jeg og ungene dro på jentetur i fjor sommer. Ungene og valpen lå inne i teltet å knasket godteri, mens de skraslet å lo. Jeg var utenfor for å forevige fantastisk lys. Det braket rett over meg, noe som gjorde at jeg kastet fotostativet langt vekk fra teltet. Valpen kom seg løs, og måtte lokkes med alle mulige midler under en svart himmel med stadig tettere lyn. Lukten av irrgrønn mose i nesa, og lyd av tordenvær imellom fjellene. Isbading når været hadde roet seg. Kort fortalt.


"Arctic ice" Hederlig omtale



Min første tur til Svalbard var en magisk tur, noe jeg har skrevet om tidligere. Det man ikke ser i dette bildet er at det i virkeligheten var bekmørkt rundt oss. Det man kunne høre var lyden av bølger som slo innover en glatt rullesteinstrand. På bildet ser dere ikke er gjengen med høyrøstede "isbjørnvakter" som ler bak meg. Man kan ikke se at jeg krabber på alle fire fordi det er så glatt på rullesteinene. Tiden det tar å fange stjernene på minnekortet, og at jeg maler isen med lys vises heller ikke.


"Farao Island" Hederlig omtale


Like magisk som Svalbard. Færøyene var en tur uten like. Den har jeg og skrevet om tidligere. Her ser man ikke den ville stormen vi hadde. Det utrolig glatte gresset, med den bratte siden som gikk rett i frådende hav under. Man ser ikke at dette lysstreifet på fjellene og gresset varte bare noen sekunder, så var lyset flatt igjen etterpå. Man ser ikke gjengen som står bak og titter ned på meg og Stine med hjertet i halsen. Når det er sagt, så hadde vi kontroll hele tiden. Det så nok verre ut ovenfra ;)


Takk for at du leste hva det å være fotograf betyr for meg.


Svalbard og Færøyene kan du lese om her


https://www.kviitkrull-natur.no/post/den-som-hilser-i-vinden


https://www.kviitkrull-natur.no/post/der-sjela-blir-hvit


https://www.kviitkrull-natur.no/post/ett-%C3%A5r-med-lengsel

126 visninger
Naturfotografi - Fotokurs - Friluftsliv

© 2020 by Anya S Kolbjørnsen - Risbakkvegen 116 - 2770 Jaren - 976 64 712