top of page
Søk

Så lenge hjertet banker



Så lenge hjertet banker vil denne dama her se og gjøre mest mulig der ute, men det er jo ikke alltid at alt går etter planen.. eller det er egentlig veldig sjelden at det gjør det.


Ett par netter i Rondane ble det - egentlig var dette plan D pga været, men jaggu fikk jeg ikke han Otto (den stormen hadde visst ett navn fant jeg ut etterpå) rett i fleisen allikevel. Vet ikke helt når jeg skal slutte å se på Yr, for når jeg drar ut døra med telt i sekken, ja da slår det som regel ikke feil. Vind blir det, og makan til vind jeg fikk. Jeg har klort meg fast i mye vær rundt omkring, men aldri slik som det her. Yr kan ta seg ei diger feit fastelavensbolle, for i de værste periodene klarte jeg ikke stå på beina utenfor teltet. Heldigvis er jeg nå alltid forberedt på det meste av uforutsette.. Nesten.. Ekspedisjons teltet fra Helsport var hjemme og ny teltet fra Fjellreven med hjemmesydde storm matter var med. Jeg er jo litt kjærring tross alt, og liker fargen blå bedre enn rød/gul må du vite.

Da det gikk opp for meg at været ble som det ble og at vinden kom fra en annen kant enn den var spådd.. Altså fra siden på teltet, gravde jeg meg stor nok grop i forteltet i tilfelle jeg og Fenris måtte legge oss der med soveposer og jervenduk om teltet forsvant. Gps posisjon ble delt med han som satt hjemme. I de verste vindkastene sto jeg å holdt igjen på innsiden, da jeg var redd telt stengene skulle brekke. Men heldigvis snudde vinden og la seg i bakkant der jeg hadde vært forberedt på at det skulle blåse ifra.


Det ble en slitsom natt med mye snøfjerning og stramming av barduner, men vi kom oss helskinna igjennom. Fjellreven har nå bevist at de duger - estetikk og sikkerhet hånd i hånd Hjemmelagde snø plugger av brøytestikker er gull verdt, men jeg må nok lage meg enda fler, sia jeg måtte ofre mitt stakkars fotostativ for å få flere sterke plugger i løpet av natta da teltet plutselig begynte å henge i lufta på andre sia. Heldigvis blir denne dama mer løsningsorientert enn lamma når ting røyner på, og når morgenen kom var alt glemt da jeg så lyset Litt som å føde altså.. Vondt når det står på, men prisen når man er ferdig er upåklagelig. Stor mestringsfølelse.. Kjekt å ha vært igjennom hvis man kommer ut for noe liknende hvis en av eller begge unga er med. Akkurat det var jeg veldig glad for at de ikke var denne gangen. Fenris sov seg igjennom hele natta.


Med en litt mørbanka kropp ble det ikke ei natt til som planlagt.. Jeg vurderte snøhule en stund, da det skulle bli like mye vind.. I hvertfall ifølge yr, men vi satte kursen hjemover med minner om stjerner, ørlitt nordlys og storm på minnebarken og minnebrikka. Nok eventur for denne gangen




140 visninger
© Copyright
bottom of page