Noen ganger er en tur så bra at man ikke får ordene ned på "papiret". Dette innlegget begynte jeg med i februar, men har ikke helt klart å finne måter å formidle det på. Det vil ikke bli formidlet på den måten det fortjener, men det er kanskje slik at bildene sier mer en tusen ord som de sier?
Bilen er fullstappet, og turen til Trøndelag i gang. To fotografer møtes i fjellheimen for en helg med tur og foto. En fullblods trønder, Stine - som kjentmann i det storslåtte landskapet.
Vi sparer ikke på kruttet, og har pakket med oss ski, truger, bikkje og mer til. Planer om topper og bilder svirrer i hodene på oss begge. Vi ringer og planlegger mens vi kjører fra hver vår kant. Trollheimen har stått på ønskelisten lenge.
Trollheimen er et fjellområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I vest er fjella av alpin karakter, mens de i øst er mildere. Området avgrenses av Surnadal og Rindal i nord, Orkland, Rennebu og Dovrebanen i øst, Oppdal og Sunndal i sør, samt fjordene i vest. Landskapet er storslått, med Trolla som høgeste topp - 1850 meter over havet.
Gjennom millioner av år har isbreer forma fjellområdet. Breene har skapt u-daler i øst og elver og stryk har gravd ut v-daler i vest. Trollheimen er sannsynligvis det området i landet hvor issmeltingen først blottla landskapet etter siste istid. Arkeologiske funn, som er opptil
9 000 år gamle, tyder på at mennesker har oppholdt seg i området siden steinalderen. Fangst har vært matvei i alle tider, og er det fortsatt, særlig fugl, rein og elg.
Foto: Stine Aasløkk - meg og Fenris
Denne helgen skulle gi oss både snøstorm og solskinn. Fjellet og været er fortsatt den som bestemmer - ingen mennesker kan temme det. Det ble ingen topptur, men vi fikk se de bade i solskinn og vindstille vær siste dagen. Under en fjellduk, med mat, drikke og sjokolade og verdensbesteutsikt fikk vi tatt selfie av noen vinterbleke fjes.
Det ble da helt perfekt - selv i snøstorm og planer som ble forandret. Takk for turen verdensbesteStine.
Foto: Stine Aasløkk - meg og Fenris
Foto: Stine Aasløkk - meg og Fenris
