Endelig kom den - den fineste tiden. Høsten. Naturen når festens klimaks. Snart legger vinteren sin kalde kappe over landskapet og alt skal hvile. Fargene bryter ut å tar sitt livs siste pust, før de visner ut i brune toner og blir borte med vinden. Stillheten brer seg utover landskapet, og kvisten som brekker under føttene gir ekko mellom de høyreiste granene som svaier forsiktig på kollen.
I mosen ligger jeg i stjerneform og trekker inn den klare høstluften. Lukten av duggfrisk mose og bål kiler nesen. I hendene holder jeg skisseboken i tilfelle jeg får ånden over meg - til å skrible ned tanker, og en og annen tegning. De kommer så raskt, og plutselig er de vekke igjen. Jeg myser opp mot undersiden av grankvistene, kjenner vinden stryke sine kalde fingertupper over gåsehuden. Huden minner mest om skogbunnen full av mosetuster og stikkende lyng.
Dette året er annerledes. Rart. Folk er leie. Jeg har alltid likt meg alene i naturen. I år, enda mer. Jeg ser det på ansiktene jeg møter. De er lei pandemi, karantene- prat og nye restriksjoner. Draget over det sørgmodige ansiktet man møter er ikke til å ta feil av. Derfor er jeg enda mer her. I skogen - så mye som mulig. Later som alt er bra. Later som innmari bra - for her er det puste og hjerterom. Glemmerom. Her er bare jeg. Jeg møter aldri andre enn storfugl, og en sjelden gang en vettskremt elg. Vi passer meterne vi og - men her er det ihvertfall flust med plass.
Denne høsten har jeg tatt Jegerprøven. En livslang drøm. Men dyr og fugler er trygge for meg enda. Jeg "jakter" med blikket, og fryder meg like mye hver gang jeg går på Røy, Tiur og Orrfugl. Jeg lærer så mye jeg kan ved å bevege meg i terrenget, og ser hvor mye betydning været har for hvor dyrene oppholder seg.
Filmen om min høst er klippet og klar. Nederst på siden ligger den - dette er livet mitt, så mye som mulig. Håper du liker den!
Anya
"Høstnatta kommer laddende
stille på husulesten,
med skrik fra en enslig gjertrudsfugl
stukket som blanke bundingstikker inn i
den ullgrå skumringen.
Ho har så mange gjøremål, natta:
ho skal skare veken på stjernene
og folde vinden sammen
og strø dogg i graset
og hviske et trøstens kone-ord
til sorga i menneskenes syke hjerter
før ho setter seg til
å strikke stillhet
med sine årete gamle hender"
Hans Børli